Slik blir dere enige om spillmengde

Mange barn og unge spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et problem. Slik blir dere enige om riktig spillmengde.

Dataspill er en viktig hobby for mange barn og unge. Nesten alle barn i Norge spiller. I følge de fleste foreldre er det en myte at dataspill skaper konflikt i hjemmet med tanke på tidsbruk og manglende søvn. De mener derimot at spill kan ta tiden fra andre gjøremål.

Likevel er det flere foreldre som kan bli bekymret når barna spiller mye dataspill. Foreldre lurer ofte på hva som er normalt. Det er du og din familie som avgjør hva dere synes er greit. Spill med barna, engasjer deg og lytt. Snakk gjerne også med andre foreldre om hva de gjør. Slik får du kunnskap og det blir lettere å sette grenser.

Barn starter tidlig med spill

Vi lever i den digitale tidsalder og mange barn starter å spille allerede fra de er mellom ett og to år gamle. Gutter spiller mer enn jenter. I aldersgruppen 1-4 år starter barnet gjerne med enkle spill som Fantorangen og Lego. I alderen 5-8 år er det Minecraft, Lego og FIFA som blir spilt mest av guttene, mens jentene spiller Minecraft og SubwaySurfer. Spill på nettbrett og spillkonsoll er mest utbredt blant de yngste. Foreldre har stort sett god kjennskap til hva de yngste barna spiller.

Når barna blir eldre er det vanskeligere for foreldrene å ha oversikt. Flere gutter enn jenter er uenige med foreldrene sine om hvilke spill som er greit å spille og hvor mye tid man bruker på spill. Det er også slik at foreldre med gutter følger noe mer med på barnas spillevaner enn jenter. Det kan være en naturlig reaksjon på at gutter i større grad spiller spill med voldelig innhold.

Storspiller eller problemspiller?

Det er nyttig å skille mellom storspillere og problemspillere. Spilletid alene er ikke nok til å avgjøre om spillingen er et problem. En storspiller, eller såkalt gamer, spiller i gjennomsnitt fire timer per dag. Dette i seg selv er ikke regnet som problematisk.  Uavhengig av tid kjennetegnes problemspilleren av at spillingen blir tvangsmessig og til hinder for skole, familie, karriere og sosialt liv over lenger tid. Les mer om faresignal.

Med andre ord er det nok mange foreldre som bekymrer seg uten grunn, ofte som et resultat av mangel på dialog og kunnskap om barnas spilling. Det er opp til hver enkelt familie, samt barnets grad av interesse som avgjør hvor mye spilling som er greit. Samtidig er det viktig å følge med og skape god dialog hjemme. Se også på andre aspekter i barnets liv – er spillingen et substitutt for mangel på noe annet, er deltakelse på skolen som den skal og så videre. Nøkkelordet er imidlertid å snakke med og ikke til barnet. Forsøk å bli enige fremfor å diktere når, hva og hvordan det skal spilles.

Snakk om spill – bli enige

  • Vær engasjert. Sett deg inn i barnas virtuelle verden. Forsøk å forstå hvorfor de liker å spille, fremfor å rette pekefinger.
  • Sett grenser sammen, og gi belønning når det gjennomføres etter avtale.
  • Unngå krisemaksimering og ord som ”spillavhengig” i samtale med barnet, da dette nesten garantert vil ødelegge en god dialog.
  • Snakk med andre foreldre og del erfaringer og råd, men husk samtidig på at det som fungerer for naboen ikke nødvendigvis fungerer hos dere.
  • Snakk med og ikke til hverandre. Dette går begge veier. Foreldre må få stille spørsmål, og barna må ta seg tid til å forklare.

Ønsker dere å gjøre en skriftlig avtale for at den skal bli mer bindende? Her kan barn og foreldre inngå husfredavtalen.

Refleksjonspørsmål

  • Hvor mye er det greit å spille hver dag/uke hjemme hos oss?
  • Hvorfor havnet vi på den grensen?
  • Ville grensene vært annerledes om det handlet om hvor lenge vi kunne lese bok eller tegne?
  • Skal vi alltid forholde oss til aldersgrenser eller kan familien gjøre en felles vurdering av hvilke spill barna kan spille? Hvorfor? Hvorfor ikke?