Hvor mye spiller barn og deres spillvaner

Dataspill er en vanlig aktivitet blant norske barn og unge. Men guttene spiller mest.

Funn fra Barn- og medier undersøkelsen 2018 (PDF.) viser at 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill. I 9-årsalderen er det like stor andel (93 prosent) av både guttene og jentene som spiller spill.

Fra 10 år går andelen som spiller spill, blant jentene jevnt nedover med økende alder. Blant jentene har altså alder stor betydning for hvorvidt de spiller spill. Mens 93 prosent av jentene på 9 år spiller spill, er andelen kun 42 prosent av jentene på 18 år. Blant guttene er andelen som spiller spill, mindre påvirket av alder. I 11-12-årsalderen spiller omtrent alle gutter (98-99 prosent), og andelen som spiller, er over 90 prosent, uavhengig av alder.

Tidsbruk i spill

Spilling (for eksempel på PC, Playstation, Xbox, mobil, DS) er en aktivitet som utføres betydelig oftere av gutter enn av jenter. Totalt 77 prosent av guttene svarte at de hadde brukt tid på å spille spill dagen i forveien, mot 47 prosent av jentene. Guttene bruker også betydelig mer tid på spilling enn jentene. Blant de som spilte dagen i forveien, spilte 45 prosent av guttene i to timer eller mer, mot 22 prosent av jentene. Les mer i funn fra Barn- og medier-undersøkelsen 2018 (PDF).

Hvor mye vet foreldrene om spillene?

62 prosent av barn og unge i alderen 9-18 år som spiller spill, mener foreldrene kjenner innholdet i spillene de spiller mest. 59 prosent mener de kjenner til aldersgrensen, mens 50 prosent mener foreldrene kjenner til spillets navn.

Betydelig færre (18 prosent) svarer at foreldrene har spilt spillet selv. 13 prosent svarer at foreldrene ikke vet hva de spiller, og tre prosent sier de ikke vet at de spiller.

Hvor mye er det greit å spille?

Noen barn spiller mer enn andre. Storspilleren er definert som en som spiller fire timer eller mer daglig, uten at spillingen går utover helse og livskvalitet. Dette er personer som har et lidenskapelig forhold til spill, uten at hobbyen virker forstyrrende på livet ellers.

Tidsbruk på dataspill i seg selv er ikke noe fagfolk ser på som et symptom på problemspilling. Det som derimot kjennetegner problemspilleren er at spillingen blir tvangsmessig og til hinder for skole, familie og det sosiale livet

Det er du og din familie som avgjør hva dere vil bruke tid på, og hvor mye dere synes det er greit å spille. Barn har ulike behov og interesser, men alle barn har behov for rammer og grenser. Start derfor tidlig med å snakke med barna om spill, og bestem hvor mye tid, og hvilke spill de får lov å spille. Sett deg også inn i barnas spillverden ved å spille med barna.

Test om barnet spiller for mye.

 

 

Refleksjonspørsmål

  • Hvor mye tid synes dere det er greit å bruke på spill i løpet av en vanlig dag?
  • Er det greit å spille mer i helger og på fridager?
  • Er det bedre å se på TV eller lese bøker, enn å spille? Hvorfor/hvorfor ikke?